Costa Rica, Puerto Viejo

Sent på kveld, etter 14 timer på buss, kom vi endelig frem til Puerto Viejo. Vi hadde booka oss inn på Rocking J`s, et sted som viste seg å være rimelig rocking. Vi fikk tildelt et firemannsrom (oss 2 + Julia og Laura), kalt PIMP SUITE. Hva som var pimp og hva som var suite vites den dag i dag ennå ikke. Vi fikk oss litt mat, tok et par drinker med noen høylydte amerikanere før vi kapitulerte. Neste morgen bestemte vi oss for at dette stedet var for heftig/skittent for oss, så vi pakka sekkene og rusla ut i gata. Litt lenger opp i streeten fant vi stedet Pagalù. Her hadde de akkurat 4 senger ledig, og vi takka mer enn gjerne ja. Vi slengte tingene våre utover rommet, fant frem bikinien og tilbragte dagen på stranda.

X2 reklame!! :D

Etter en herlig dag i sola var det tid for taco. Vi mekket tidenes middag og nytte den til et glass vin.

 I løpet av kvelden ble vi bedre kjent med flere av de andre beboerne, og etter hvert ble alle enige om at vi måtte ta oss en tur ut for å sjekke hva byen hadde å by på, det var jo tross alt "Thirsty Thursday". Vi dro av sted, og endte opp på Mangos. Her spilte de reggeabeats, og vi storkoste oss mens vi beundra alle rastafariene og de lokale som dansa. Som om ikke det var nok, var dette, til Karolines store glede, det første - og kanskje eneste stedet som serverte Jâgermeister. Det kunne selvsagt ikke gå forbi i stillhet, så vi bøtta nedpå. Etter hvert fant vi også ut at de ikke tok mer enn 5 skarve kroner for en shot tequila, noe Clara syntes var helt topp! Vi dansa og koste oss helt til dørene stengte. Da slentret vi bortover gata og lurte på hva vi skulle ta oss til. Vi fant en kiosk og gikk inn for å kjøpe vann. Her viste det seg at de også solgte andre typer drikke, noe vi måtte benytte oss av. I tillegg hadde de en svær TVskjerm ute på gata. Vi bad de skru opp musikken, "Djene" adlød,

 vi styrta en rum`n coke og dansa i gata. Etter hvert kom det flere mennesker, og de slapp ikke forbi uten å ta en dans først. Så etter en stund fikk vi fylt hele gata med danseglade turister, noe vi mener burde komme på top10 things to do in Costa Rica i neste utgave av Lonely Planet!

dans, dans, dans oppå bordet!

Og i gata

Partyarmen!

Folka i nabobygget syntes det var veldig spennende med dansende nordmenn/tyskere/engelskmenn/autraliere/finner osv osv osv

Adam og Miriam

Når vi smått om sent begynte å bli slitne av all dansinga, ruslet vi lenger ned mot stranda. Her fikk vi kjøpt øl gjennom et hull i et gjerde, og turens første nattbad ble gjennomført.

Etter nattens strabaser er det ikke til å legge skjul på at det var en noe sliten gjeng som så dagens lys morgenen etter. Vi fant ut at det for godt å var å ta en rolig dag så vi tilbragte dagen på Playa Negro, en svart sandstrand. På kvelden gikk vi ut for å spise en bedre middag med flere fra hostellet. Valget falt på byens fiskeplass med fersk fisk rett fra havet. Der ble vi oppvartet av det som må være verdens mest stressede person, og vi fryktet rett og slett at fyren skulle falle om med et hjerteinfarkt. Det endte heldigvis godt og vi forlot plassen gode og mette.

Kokken kom ut med et fiskehode han mente vi burde studere, Clara studerte...

Arne også ;)

Lørdagen var det tid for å røre litt på ferieskrottene. Clara tok seg en god joggetur på stranden, mens Karoline syklet med Julia, Laura og Mirijam til stranden Punta Uva som ligger utenfor byen. Energien var tilbake på topp! Vi feiret med å lage fellesmiddag på hostellet.

Briten i gruppa hadde funnet litt thai red curry og dermed stod det thaigryte på menyen. Nam nam. Den ble nytt til det fulle sammen med et par tre flasker vin og stemningen var på topp. Siden dette var siste dagen vår her hørte en liten “bytur” med. Turen gikk først til Lazy Moon der vi var vitne til biljardspilling, så intens at det endte i slosskamp. Forflyttet oss videre til Mango for noen siste sprell, men det ble ingen gatefest denne kvelden så vi tuslet like greit hjemover.

Dagen etter var det tid for å reise tilbake retning San Jose, nærmere bestemt Alajuela. Vi pakket, bannet, pakket litt til før vi forbannet sekken en siste gang. Vi var klare. Fun fact: Ved avreise oppdaget vi at det var noen som hadde skrevet X2 bak navnene våre på vannlisten. Vi humret. Da man oppdaget at det ikke var noen av oss som hadde skrevet det lo vi høyt! Er ikke det god promotering så vet ikke jeg.

 Siden vi enda hadde litt tid å slå ihjel før bussen gikk, gikk vi på en matquest. Clara crawa sushi, Karoline utfordret magen på noen grillspyd som ble solgt i gatene. Gode og mette var vi klare for 5 tunge timer. Første oppgave ble derimot å krangle til seg plass på bussen. Dette var vel og merke før de informerte på engelsk om at det ville komme en buss til. Clara stod mannsterk og voktet bakre seterad mens vi lempet bagasje. Det var ingen tvil, dette skulle bli en behagelig busstur!

Vi hadde god tumleplass og sov som barn. Helt til bussen stoppet, og det var tid for passkontroll!

Purken viste seg dog å være en hyggelig fyr som kikka litt på bildene, kalte Karoline babe og Clara noe på spansk mens han blunket med ene øyet, så vi kunne slappe av igjen, og sov resten av turen.
 Vel fremme bestemte Arne, kjernekar fra Bergen og vår første nordmann på turen, og Marcel seg for å bli med tilbake til hostellet i håp om husrom for natta. Vi skulle tilbake til Cortez Azul så det fikset Ramoooon lett. Middagen tok vi på stamplassen på hjørnet komplimentert med verdens beste øl, Liberta. Ikke feil! Dette var siste måltid med guttene, de skulle videre til Manuel Antonio mens vi styrer sørover. Rart å si hadet til dem, men vi satser på at Arne finner en båt og at vi atter får tatt en øl i Cape Town eller noe i den duren.

Siden vi hadde regnet litt feil på dagene da vi kom til Costa Rica hadde vi en dag til gode i Alajuela før avreise. Denne ble brukt til.........................INGENTING! Litt organisering av hostell og diverse saker i Rio, men that`s it. Vi tuslet litt rundt i byen, rotet oss inn på et slags innendørs market som enten kan beskrives som skummelt eller spennende, litt usikker. Prøvde ut en lokal tacoburger-sjappe og ellers lite. Kvelden gikk og neste morgen var det rise and shine, nytt land i vente! Men gleden ble dessverre kortvarig. Clara hadde nemlig blitt dårlig i løpet av natten. Vi gjettet på matforgiftning og la skylden på tacotingen dagen før. Turen til Brasil, som allerede var lite hyggelig siden vi måtte innom Lima og strengttatt endte opp med å miste en hel natts søvn, ble med ett et lite helvette. Men man kalles ikke viking uten grunn. Clara, staut som hun er, overlevde turen, godt hjulpet av det fabelaktige reiseapoteket.

Så nå befinner vi oss i Rio de Janeiro, Brasil. Livet leker. Takk for oss Costa Rica, du ser oss garantert igjen.

Pura Vida!