Update

Hallo hallo alle sammen.
Nå befinner vi oss på ei lekker strand helt sør i Goa, India. Hit kom vi etter en ukes tid i Mumbai.

I Mumbai gikk datan vår til helvete. Vi mistenker at en av de som vasket rommet vårt kanskje har tråkka på den, så skjermen tok like så greit kvelden.


Derfor har vi ikke fått lagt ut bloggen om vår fantastiske tur på Table Mountain sammen med en gal tysker,
om da vi måtte skubbe taxien vår i gang på vei til flyplassen i Cape Town, da vi så ble sminket og kledd opp som prostituerte i Bollywood
eller om alt det andre vi har opplevd i Mumbai.

Vi satser på å levert inn maskina en eller annen plass her, Evt kjøpe en ny i Bangkok, og kommer sterkt tilbake om ikke alt for lenge!!!

Peace out!

Cape Town, Sør-Afrika part one

9. februar 2012

Tidlig på dag kom vi frem. Vi fikk utdelt romnøkkel og ble vist til rommet. På CapeTownBackpackers skulle vi dele rom med 4 andre, og selvfølgelig fikk vi tildelt top bunks. Vi klatra opp og fant ut at vi burde ta en halvtime på øyet før vi skulle utforske byen.

Fem timer senere våknet vi fortumlet i sengene… Vi fant ut at mat var nødvendig, så vi ruslet ned i gata, fant noe Asiagreier og bestilte nudler. Etter at maten var fortært, dro vi tilbake og slo oss ned i baren. Her ble vi kjent med et par av folkene som den neste uken skulle bli våre beste venner!

Lørdagen startet bra. Vi ruslet rundt i byen. Prøvde oss på litt shopping (ENDELIG!!!) og ramla etter hvert innom et skikkelig afrikansk marked. På veien tilbake til hostellet måtte vi ta en pust i bakken, og satte oss på et random gjerde. I løpet av stunden vi satt der, ble vi forbikjørt av sikker 5 ulike brudefølger, og plutselig la vi merke til at rett bak oss var det en stor kirke. På trappa sto det tre stressa brudepiker og en brudgom. Heyhey, lukter det bryllup??

Vi sneik oss inn i kirka, og fikk jammen med oss hele seremonien. Vakkert…

Etterpå fant vi ut at vi måtte spise litt. Jepp, MAT! ;)

Når kvelden kom, var vi helt utslitt, så vi satt oss godt til rette i sofaen, bestilte pizza og gjorde oss klar for en helaften med Hangover part 2. Halvvegs ut i filmen ble vi derimot forstyrra. Richard, kveldsvakten på hostellet var pratesyk. Han kom inn på stua og begynte å snakke om hvor håpløse alle som jobbet på dagtid var. Men nå, nå var det han som var Captain of this ship. This is my boat now! And if you girls need anything, you just let me know, cuz this is my boat now! Don`t you listen to the other guys that is here during the day, this is my territorium now!

Vi prøvde å se på filmen, men Capteinen hadde mye på hjertet. Han ville så gjerne henge med oss, og han kunne gjerne kjøre oss rundt i byen en dag viss vi hadde lyst. Vi måtte bare betale bensinpenger, resten skulle han stå for. Men ikke i morgen, fordi da måtte han jobbe...eller dagen etter...egentlig så måtte han sjekke avtaleboka si... Uansett så legger vi ved et aldri så lite bilde av kapteinen til ære for alle våre trofaste lesere! THIS IS MY SHIP NOW!

Neste dag var det tid for å bite i det sure eplet, og dra på seg turistbuksene, vi skulle busse rundt i byen! Vi fant frem til busstoppen, tok noen turistbilder før vi hoppet på.

Første stoppested var Bird World. Guiden spurte om noen ville av for å se på fugler og aper. Vi sa ja. Vi gikk av bussen, bussen kjørte videre, og da oppdaga vi skiltet der det sto at vi måtte betale i dyre dommer for å se på fuglene. Vi fant ut at vi bare kunne se over gjerdet, så vi tok et par sunnmørske bilder av alle endene (!!!) og bestemte oss for å droppet vi hele greia, satte oss i busskuret og spilte kort mens vi ventet på neste buss…

Neste stopp var Mariners Warf, et lokalt fiskemarked. Her hoppa vi av bussen og traska rundt. Vi kjøpte postkort (SENDT!!!!), kikka oss litt rundt, pruta på markedet (Karoline er svæært fornøyd med fangsten!!), før vi endte opp inne i en restaurant, for å SPISE fersk fisk.

Karoline fant drømmebilen!!

Nå hadde plutselig tiden flydd av gårde, så vi hoppet på bussen igjen, og denne gangen måtte vi bli sittende, fordi nå var dagen over og dette var siste bussen…. Vi kikka over kanten på alle de fantastiske stedene vi ikke fikk gått av på, og ergra oss litt over det…

Vel tilbake på hostellet fikk vi beskjed om at gjengen skulle på Rafikis (!!) for å spise middag og drikke øl. Gjengen besto av vi 5 som for tiden delte rom, med unntaket av Silent Bob, som vi ikke aner hva egentlig heter, fordi han er stum som en østers. Liam, 30år fra London, Jocelyn, 31 år fra San Francisco, Mari…ett-eller-annet, alder usikker, familie fra Irland, hun selv fra London og Luise, 19, fra vet ikke… I tillegg var det tre eldre herremenn fra Frankrike som gjerne ville være med. En av de, ville også gjerne «voulez-vous couchez avec moi<?» med Clara, og kunne ikke forstå hvorfor hun sa nei til han «im Frrrench…??». I løpet av kvelden, etter 7 fantastiske pizzaer (med banan!!!) og uvisst nummer øl, tequilashots (igjen….) og jägerbombs (igjen…),  var han blitt så bitter på Clara at han kalte henne for en Dwarf! Dette gikk så hardt inn på Clara, at Karoline, Liam og Marieddeafefsnbj måtte trå til med støttende ord og en ekstra tequilashot. «No, no, you are not a dwarf, just a tiny person…”

Karoline og Jocelyn i fint driv på gulvet

Clara prøver å forevige et øyeblikk med lokale helter på puben

Supre fotograferingsevner....

I`m NOT a dwarf!! I`m not a dwarf.........

Godt ut i de sene nattetimer bestemte  Clara seg for at hun måtte gå på matjakt, så hun forlot åstedet mens Karoline kom slentrende etter sammen med resten av gjengen, og så hang vi i baren på hostellet. Clara hadde selvsagt ikke funnet noe mat, og ble skikkelig fornærma når hun fant ut at Liam og Jocelyn hadde vært på McDonalds uten henne! Til alt hell var det en tysker i baren og han hadde en pose med kjeks og bananer på rommet sitt. Han gikk å henta sakene, og Clara var overlykkelig over 2 tørre Mariekjeks og en banan. Karoline på den andre siden, fikk seg en god latter sammen med tyskeren og Liam... ;)

Neste morgen veltet vi ut av sengen og tassa ned i stua og hang med resten av beboerne. Faktisk var alle på hostellet dårlige, bortsett fra tyskeren Nick fordi han "allways bring a bottle of water to the bar", lucky bastard. Etter en del syting og selvmedliding sammen med resten, tok vi oss selv i nakken og gikk ned til Waterfront. I dag skulle vi nemlig ta turen til Robben Island.

Den relativt lange båtturen på urolig vann var ikke akkurat kjærkommen på en dag som denne, men vi kom da oss over til øya og gjorde oss klare. Her skulle vi bli vist rundt av en tidligere politisk fange, noe vi begge syntes var veldig spennende!

På vei av båten...

Superturistpose!

Best i klassen! Fremst på ekskursjonsrunden :D

Toalett inne i fengselet...

Cellen til Nelson Mandela. Tidligere har man kunnet få gå inn i selve cellen, pga en idiot av en turist (sikkert svensk...) som stjal ei skei (!!!!) er det dessverre ikke lenger lov...

Jama, tidligere politisk fange på Robben Island, forteller om hvordan det var å bli holdt til fange her

Turistbilde

Etter et par timer på øya dro vi tilbake til land. Heller ikke nå var bølgene kjærkomne, men vi kom oss trygt tilbake til Cape Town med mageinnholdet i behold (men bare såvidt...). Vi ruslet litt rundt på Waterfront for å se på resten av "must see touristy stuff", som waterfront clock tower. Sinnsykt famous, hvorfor vet vi ikke, meeeeen, been there, done that!

Coca Cola mannen.....

Etter en stund ble vi dritlei av å være ûberturister, så vi gikk tilbake til hostellet med planer om å bestille pizza og ligge på sofaen.

Dessverre ble det ikke sånn. Mariheid (??!?!?!) Evan og Liam ville ha oss med på Mama Africa, en restaurant som serverte litt andre typer kjøtt enn nordmenn er vandt til. Dette kunne vi selvsagt ikke si nei til, så vi joina.

Karoline tok et bilde der ingen så bra ut, så det måtte vi selvsagt legge ut her på bloggen ;)

Clara tok et bilde der Karoline så dritbra ut, så det måtte vi legge ut på bloggen!

Karoline spiste Springbuck, Mariheidadh kudu, Clara forsøkte seg på struts (som viste seg å være annerledes enn kylling, og svært langt fra ikke-rødt kjøtt...), Liam herma etter Clara og Evan drakk øl...

Etter et fantastisk måltid dro vi videre til en lokal pub. Her var det stand-up show, og av en eller annen grunn, greide Liam å lure i oss et par pils. I denne baren kunne de også tilby noe så fælt som STRAWBERRY TEQUILA. Vi var dumme nok til å si ja....

De hadde forøvrig også BUBBLEGUM TEQUILA. Heller ingen god idè.... Vi bare nevner det.... Og Liam ville være "gentleman" og spanderte både en og to Caramel Vodka shots på oss søte små... Noe som etter hvert gjorde utslag... Karoline ble i godt humør, Evan bommet på dører, Liam ble rød i toppen og Clara ble dårlig... Mariehdajfg som dro hjem etter middagen, mente bastant at alt var Liams feil, og at han selvfølgelig burde forstå at "one caramel vodka shot is like 4 for a dwarf..."....

Kvelden ble dermed avsluttet, senger ble funnet og søvnen fikk overta...

Et lite stikk i siden...

OK. Dagen har vært fin. Vi har ikke gjort noe annet enn å sprade rundt i gatene... Resepsjonisten vår har bestilt en taxi for oss. Vi skal være på flyplassen i gooood tid. Vi har nemlig masse cash igjen, som vi helst vil bruke opp før vi forlater landet. Taxien kommer, vi dumper sekkene i bagasjerommet og setter oss i baksetet. Nyter utsikten langs veien... Biler, folk, natur, bygninger, og HOTEL CÆSAR!! Seriøst, det står Hotel Cæsar på skiltet!!

moahahahahah, hadde vi lyst dit eller?!?!? :D

I gooood tid før avgang kommer vi inn på flyplassen. South African Airlines har skranken nærmest oss, og det er ikke engang kø. Vi rusler bort, ordner sekkene, slenger billetter og pass på disken og er jækla fornøyde med oss selv. Alt går som smurt, passene stemmer, billettene er flotte, dama er hyggelig, og så vil hun se vaksinasjonskortene. Vi drar frem de gule lappene og smiler fint. Alt er i boks. Tipp topp! MEN SÅ! Clara sitt vaksinasjonskort står av en eller annen grunn bare på norsk, UTEN internasjonale koder. Dermed er vi ille ute.

Det har seg nemlig slik at man ikke får løyve til å reise inn til Sør-Afrika fra Brasil om en ikke har vaksine mot gulfeber. Selvfølgelig var vi klar over dette på forhånd, så begge hadde tatt mer enn nok vaksiner, men det er altså bare Karoline som har fått vaksinasjonskortet sitt på engelsk...

Litt stressa, og litt småbekymra lurer vi på hva vi skal gjøre. Telefoner til fedre i fedrelandet, Otto-Magnes kyndige stemme over telefon til dama bak skranken (dog uten hell), John-Ivar får beskjed om å sjekke opp ombookingsmuligheter, stress, mas, usikkerhet, WHAT TO DO?!?!

Heldigvis, kommer en snill mann slentrende for å hjelpe oss. Karoline ville selvfølgelig gi han en klem. Han sa at vi bare skulle hoppe i en taxi, dra til nærmeste sykehus og få vaksine. Vaksinen er gratis, så det er ikke noe stress! You only pay for taxi, 15minutes away, no problem! Vi så litt usikre ut, han smilte, vi kikka på klokka, 50 min til innsjekkinga stenger...  OK, mannen gav oss en liten lapp med adresse og "forklaringer" til taxisjåfør og helsesøster, vi var noe skeptiske, men innså at dette var siste mulighet...

Dermed sprang vi som faen ut av flyplassen, hoppa inn i en drosje, sa VAMOS VAMOS, hospitalos, vaksinos VAMOS! Planos leavos inos onos horos! VAMOS! Obrigada! ;)

Taxisjåføren skjønte til alt hell og lykke iallefall noen av frasene vi slengte utavoss på spansk/portugiskisk/engelsk/norsk. Om ikke annet, forsto han iallefall VAMOS, så han trøkka gassen i bånn, freste forbi alle andre 130-140 aldri under 90, i baksetet med hjerte i halsen og et halvt øye på klokka, 14 min gikk, hospitalos kommer til syne i horisonten. Et forsøk på å forklare han at han må Waitos while we get vacsinos, then vamos back to airportado!!

Fullt firsprang inn på hospital, som viste seg å være en shabby helsestasjon. Stress i luka der vi prøver å forklare at vi er turistos wantos vaksinos!

"aaahh, airporto? Siii, go there". YES! Vi gjorde oss forstått, og vips satt vi der da....

Litt småredd, men dødsstressa.

Helsesøstra sa "sit down".

Clara sat down.

Helsesøstra sa "take of jacket"

Clara tok of jacket.

Helsesøstra sa "left hand"

Clara spurte om "right hand?"

Helsesøstra sa "no, left hand"

Clara la frem left hand.

Helsesøstra satte vaksina.

1-2-3 sekund senere, og vi var igjen i fullt firsprang på vei ut av helsestasjonen. Hoppa inn i taxien, sa VAMOS, airportado! Taxisjåføren trykka gassen i bånn og vi suste tilbake.

Vel tilbake på flyplassen, 5 min igjen av innsjekkinga, og vi er dødsfornøyde med oss selv! Springer til skranken og viser fornøyd frem vaksinasjonskortet. Men NEI! Vi må faktisk ned en trapp og til venstre for å konvertere det nye vaksinasjonskortet til engelsk. "Check-in closes in 5 minutes, run".

Så vi sprang! Som faen! Ned ei trapp og til venstre, spurte oss frem og kom til ei dør der det sto "airportado Helth care, vaccination sertification". YES!

Men HELVETE! Døra er låst, og det er 5 min etter stengetid. Hva gjør vi nå?? Jo, vi banka på døra, fikk tårer i øynene og greide til slutt å grine oss til å få åpna opp døra. Mannen, som tok seg goooood tid, konverterte beviset, vi takka i det vi spurta ut av døra, til høgre og opp ei trapp.

BEVIS!!

Fikk krangla oss til å få sjekke inn etter stengetid, tok boardingpass i hånda og sprang til gaten. Måtte gjennom passkontroll, fikk spurt oss fremover i køen i og med at det bare var 15 min til gate closes, gikk greit, null stress. FREMME!

Her fikk vi vite at det var oppgitt feil tid på boardingpasset, så vi hadde faktisk en time ekstra til rådighet... Dermed fikk vi brukt opp alle våre Reales på taxfree og sårt ønsket mat før vi gikk ombord i flyet.

Her ble alt staks så meget bedre, vi fikk servert tepper, puter, goodiebag (CANDY FOR KIDSA!!) og til Claras ENORME glede viste de faktisk Løvenes Konge! Red, red wine, mat og the Lion King, vi kunne ikke ankommet Sør-Afrika på en bedre måte ;)

Vel fremme i Sør-Afrika, første stoppested; Johannesburg før vi flyr videre til Cape Town. Karoline, kan endelig puste lettet ut ;)

Hjulene på bussen

de går rundt og rundt....gjennom hele byen.....

SAO PAULO      

Dag 1 i Sao Paulo ble faktsik brukt til så mye som ingenting. Vi gikk en tur på butikken for å kjøpe mat (som vi SPISTE), sjekka om det hadde skjedd noe nytt på internett, spiste, fiksa bosted til Cape Town, spiste litt til, skypa hjem og drev dank. Grunnen til dette var at vi hadde fått med oss flere på lasset fra Rio enn Piotr, nemlig regnet...Det hølja ned, lynte og tordna. Top Notch! Ut over dagen letta det heldigvis, og etter litt overtaling fra noen av de andre beboerne, meldte vi oss på en såkalt "Partybuz".

Uten å vite hva vi hadde i vente, gjorde vi oss klare og møtte resten av gjengen i Sublime limetime bar for å drikke GRATIS Caphirinas. Og slik var det det begynte. Mødre og andre med svake nerver, bør slutte å lese her...Seriøst, mamma, SLUTT!

Etter en stund i baren kom det en fyr å sa at"the bus is here", så vi helte i oss restene og kom oss ut i gata. Der sto det et beist av en buss, og veldig fornøyde klatra vi ombord. Det første som skjedde var at bartenderen kom for å gi oss øl, og du må ikke tro at sunnmøringer takker nei til noe som er gratis! Med en gang ølen var tom, ble den erstattet av en ny. FANTASTISK! Vi hadde en plan om at vi skulle ha valuta for pengene (denne partybussen kosta oss så mye som 150 spenn...haha), så da måtte det drikkes.

 Innimellom slaga hoppa vi litt rundt i bussen, NOSA NOSA! Vinka litt til tapere som tok vanlig lokkisbuss (alkoholfritt!!), dansa litt limbo, hoppa enda mer og plutselig fikk vi beskjed om at bussen hadde parkert på en svær parkeringsplass. Hvorfor vet vi ikke, men vi tok oss da en tur ut, dansa litt der også, poserte for fotografen, viste rompa til forbikjørende.....


og Clara gjorde selvsagt noen tapre forsøk på å slå hjul. Selvfølgelig faila hun!

 Det kule er dog at andre også ville prøve, og de var akkurat like dårlige - om ikke verre! Hey hurra!

Vel tilbake i bussen fortsatte festen, og Clara gjorde et nytt forsøk også her. Det må i etterpåklokskapens ånd og x antal blåkulers nærvær sies at det IKKE er en god idè å slå hjul i fylla i en buss som er i bevegelse.. Spesielt ikke når man faktisk ikke behersker kunsten!

Etter ca 3 timer i bussen, parkerte vi ved kveldens siste stoppested; LasVegas. En nattklubb som heter LasVegas er dømt til å gjøre mye vondt med kropp og sjel, derfor valgte vi å forberede oss med en aldri så liten tequila i nabokiosken...
Også på klubben var alkoholen en del av partypakka, så selvfølgelig drakk vi! Vi dansa, hoppa, ropte til folk, drakk, fikk nye bekjente, hoppa, drakk og koste oss. Tror vi... Bildene kan tyde på det...

Kvelden ble avslutten med frokost på matplassen... Navn er uvisst... Hva vi spiste, også uvisst, men vi tror det var sandwich med BACON! Noe som i følge fyren med håret er, I quote: "(bacon is) the fucking proof that God exist!". Med denne uttalelsen friskt i minne, ruslet vi hjemover for lade opp igjen batteriene...

Clara vil forøvrig herved nytte sjangsen til å beklage ovenfor den stakkaren som fikk følgende melding når det for vår del nærmet seg leggetid:

D e så seint. Eller tidlif. Usikker. He ud d bra?????

UNNSKYLD VENNEN!!!!

Dagen etter gjorde vi seriøst ingen ting! Det nærmeste vi kom fysisk aktivitet var Claras matjakt utpå ettermiddagen. På kvelden fikk vi hyggelig besøk på hostellet av Daniel, en tidligere studiekamerat av Karoline. Vi tok med oss Piotr og spiste pizza på den lokale sjappa, før Karoline og Daniel dro videre for å hilse på resten av Karolines bekjente. På en pub traff Karoline igjen Fernando og Marco, fikk mimret om gode gamle dager og selvfølgelig planlagt brassenes kommende norgesturnè ;)

Siste dagen i Sao Paulo, og dermed også Brasil fulgte vi Piotr (som skulle tilbake til Rio) til bussen, rusla litt rundt i byen, spiste Acai (lokalt skvip) og tok turistbilder før vi gikk tilbake til hostellet, fikk praia en drosje og gjorde oss klare til å forlate landet. Isi Pisis!