Rio de Janeiro part 2

Etter nok en digg busstur fra Buzios var vi tilbake i storbyen. Denne gangen tok vi inn på et hostel midt i byen, bare et steinkast fra stranda i Copacabana. Vi bodde på rom med 4 karer fra Argentina, noe som skulle vise seg å bli relativt interessant...Clara tok en liten lur på senga, og våkna opp til følgende;

Og tro ikke at de lot seg sjenere av at de ble busta, neida, de begynte med en enveis samtale om hvor fantastisk hun var og alle tingene de gjerne ville gjøre for henne. Fortumlet, paff og vetaskremt sulla Clara ut på verandaen til Karoline, som på den andre siden hadde funnet hyggelig selskap. Så derfor ble vi sittende der. Vi ble kjent med en gjeng irer (hallo!? det kryr av irer i Brasil, whats up with that?!?) og Piotr fra Namibia. Kvelden endte med pubcrawl i Rio, kjempestemning og nye venner. JEI!

Tilbake på hostellet syns våre argentinske venner det var på sin plass å forstyrre vår forventa nattesøv. Karoline måtte inn i en dyp samtale, mens Clara fikk besøk i senga av gud vet hva han heter, som nekta å flytte seg... Til slutt fikk vi likevel fred og kunne sove relativt trygt til neste morgen (om en ser bort i fra at den ene argentineren som lå i samme køyeseng som Clara, lå å lyste ned på henne hele natta med mobilen sin....hvor han ville med dette, er uvisst....). Dagen etter følte Clara derfor at det var best å gjemme seg for mennene...

Random, sjarmerende bilde av den ene argentineren..... NICE!

Denne dagen hadde vi viet til Corcovado, fjelltoppen der den berømte Jesusstatuen står. Til vårt hell og lykke skulle også Argentiner x 4 også dit, men vi greide å unngå de i starten. Vi ruslet nedover gata, og fant supportersjappa til den lokale fotballklubben Flamengo. Etter ca 5 min inne i butikken, hadde vi fått oss en ny bestevenn (Carlos, syrefan!!) og bestemte oss for at vi også ville bli hard core supportere! Carlos kunne fortelle oss hvor og når billettene til neste kamp ble lagt ut, vi ble stoka og Karoline ville gi han en klem. Til slutt fikk vi instrukser om hvordan vi skulle komme oss til Corcovado, så vi gikk ut i gata for å stoppe bussen. Lokkisbussen! ALENE!


 And guess what, vi greide det! Vel fremme ved Brasils svar på Fløyenbanen, stilte vi oss i en eviglang kø for å kjøpe billetter (ikke Sunnmørsvennlige priser, just sayin`), og ble overfalt av en gruppe amerikanere. De ville henge, og litt lenger fremme i køen så vi Argentinerne, så i denne situasjonen foretrakk vi faktisk høylydte amerikanere i store grupper. Togturen var varm, Corcovado ennå varmere, og statuen var kjempesvær! Vi trodde vi skulle stryke med i sola, og var dumme nok til å velge trappene opp til fordel for heisa. TABBE! Pustende og pesende nådde vi toppen og var klare til å segne om.

Til alt hell var der en pittebitteliten tendens til bris på toppen, noe vi virkelig trengte! Vi tok de obligatoriske turistbildene av statuen, før vi kapitulerte og satte oss på en cafè som kunne tilby skygge og saftis.

 Her skrev vi skremmende mange postkort (de er på vei, seriøst!) før vi tok heisen (!!!) ned igjen til taubanen. Her møtte vi på våre gode venner fra Argentina igjen... De spankulerte rundt i baris for å vise seg frem, og kom selvsagt å stilte seg opp sammen med oss. Igjen ble vi utspurt om de mest utenkelige ting, og igjen priset vi oss lykkelige over at vi IKKE skal innom Argentina på reisen.

Vel tilbake på hostellet var en iskald dusj mer enn kjærkommen! Det syntes også våre gode venner, som mer enn gjerne ville hjelpe Clara å dusje, kunne også tørke henne etterpå og smøre henne inn i bodylotion. No problema, if you need help with anything, I will be there for you. Dette endra seg straks til "ju breik mæi hart, why ju lie to me?" etter at Clara nekta å tørke føttene til den ene fyren etter hans dusj... hva hun jugde om, lurer vi enda på.

Utover kvelden koste vi oss sammen med våre irske venner, som Karoline hadde blitt godt kjent med (normale, kule, hyggelige folk!!!!). Flere folk kom til baren, og etter hvert var vi en rimelig stor gjeng som skulle ta lokkisbussen til Lapa for å sjekke ut streetpartyet som Lonely Planet skrev så varmt om. Vi kom frem, kjøpte capirinjas i en av de mange barbodene og gikk oppover gata for å se på livet. Vi endte opp i Escadaria Selaròn, de berømte trappere i Santa Theresa som alle andre enn oss som har vært i Brasil har som profilbilde på Facebook. Vi hørte på de lokale, og lot være å dra opp kamera flere ganger etter å ha fått beskjed (viste seg å være lurt, 2 andre i gruppa vår ble frastjålet verditing av lokkiser med kniv - den ene var en av de idiotiske argentinerne, BAD KARMA IS A BITCH!!! bla lenger ned, for utfyllende historie).

Vi koste oss i trappene og så på livet, brasser er lidenskaplige mennesker for å si det sånn...Vi ble heftig underholdt av et ungt par som kun hadde øye for hverandre, og vi mener virkelig for hverandre. Til høylytt latter og irene som akkompagnerte råkliningen/tørrjukkingen til Bonnie Tylers kjærlighetsballader. Etter en fantastisk kveld og tidenes natt tok vi lokkisbussen tilbake til hostellet og kapitulerte.

Lørdag ble fyllesykdag. Vi lå rett ut på stranda og så på alle damene i pittesmå bikinier, mannfolk i enda mindre speedos, damer som antageligvis var menn og barn som spilte fotball i strandkanten.

 Så sov vi litt i sola (ææ, varmt!!) før Clara gjorde et nytt forsøk på å slå hjul. Som vanlig ble det fail...

Vi spiste reker på pinne (nammmmmm) og drakk myyye vann, før vi etter hvert luska tilbake til hostellet.........

.











Etter en kjapp dusj, tok vi metroen (sånn som lokkiser gjør, alene!!) til Ipanema for å se på karneval. Selvsagt var vi for sent ute, så vi spiste heller middag... Flaksen i det hele, var at karnevalet bare hadde flyttet seg fra en bydel til en annen. Vi prajet en drosje og kjørte i en helsikkes fart (oh yes...freaky shit) til Samba Drome, en svær stadion som blir brukt under karnevalet. Her hadde de ulike sambaskolene rundt om i byen øving før karnevalet, og vi fikk se på. De var kjempeflinke til å danse, spille musikk og til å smile! Vi storkoste oss, og innser at vi antagelig aldri mer kan bevege oss ut på et dansegulv...I allefall ikke i Brasil...

Søndagen var det endelig klart for fotballkamp. Vi lada opp med en film i TVstua, burger på McDonalds - bestiller du fanta, får du to ekstra GRATIS! Top notch for Sunnmøringer på tur <3

og et par pils på stranda

før vi stæsja oss opp i drakter og skjerf, møtte opp utenfor Flamengoshop, tråkka i tyggisklyser....

og steg ombord i bussen.

Vel fremme ved stadion måtte vi henge ved ei pølsebod. Vi testa ut pølsene MED TILBEHØR (erter, mais, løk, salat, potetgull, EGG, majones, dressing, oliven og selvsagt litt ketchup) og drakk et par kalde pils før vi toget avsted til stadion.  

Da vi kom inn ble vi superskuffa. Vi hadde blitt lovd fete plasser sammen med supportergjengen til Flamengo. I stedenfor satt vi ganske alene og kunne bare såvidt skimte banen. Clara var dritskuffa og Karoline var så forbanna at stakkars Piotr nesten ble redd. Vi var skikkelig irriterte og vurderte gå ut av stadion for å kjøpe nye billetter for å få henge med supporterne på langsida .


 Akkurat i det vi reiste oss for å gå, kom det en gjeng Flamengofans oppover tribuna. De omkranset oss, og plutselig satt vi midt inne i det som skulle vise seg å være en gjeng hooligans.

KJEMPESTEMNING! Selv om kampen endte 0-0, Ronaldinho var så lat at fansen ropte stygge fraser på portugisisk til han og til tross for at vi antageligvis hadde overbetalt (120 Reas og på billetten sto det at prisen var 30....) hadde vi det dritgøy og syns at alle som drar til Brasil bør få med seg minst en fotballkamp!
Etter kampen tok vi et par pils i byen før vi avslutta Riobesøket med skrekkfilm på TVstua.

Mandag morgen tok vi livet med knusende ro, pakka litt, spiste litt, pakka litt til og egentlig bare chilla før vi fant ut at det var tid for å komme seg avgårde. Vi tok farvel med de andre beboerne, inkludert Piotr, og sa at det var trist å forlate alle, og at de egentlig burde blitt med oss til Sao Paulo. Det tok Piotr omtrent et nanosekund å si OK, så han slengte sakene sine i sekken og hoppa inn i taxien med oss.

Etter 6 timer på den fantastiske, brasilianske bussen (detta er no` annet enn bussene på Cuba og i Costa Rica gitt) kom vi frem til Sao Paulo, hvor vi sjekka inn på LimeTime hostel, spiste litt sushi og kapitulerte.

Så litt candy for kidsa på slutten. Historien om hvordan argentineren (hey, vi vet fortsatt ikke navnet på noen av de galne gutta.... Eller gutter og gutter, de viste seg å være 30, 34, 34 og 36 år gamle ADVOKATER på tur....) fikk frastjålet iphonen sin på streetparty i Lapa.

Argentiner danser på gata.
Argentiner tror han er kul.
Argentiner danser sexydansen sin (fail)
Argentiner får danse med sexy, lettkledte brasilianske damer som gnir seg inntil han
Argentiner koser seg (DET EE SÅ VIKTIG Å KOSA SEG!)
Argentiner blir forlatt av sexy, lettkledte brasilianske damer
Argentiner har ikke lenger smartphone...

BTW! KOMMENTARFELTET FUNKER!! VI HAR FIKSA!!!!