Cape Town, Sør-Afrika part one

9. februar 2012

Tidlig på dag kom vi frem. Vi fikk utdelt romnøkkel og ble vist til rommet. På CapeTownBackpackers skulle vi dele rom med 4 andre, og selvfølgelig fikk vi tildelt top bunks. Vi klatra opp og fant ut at vi burde ta en halvtime på øyet før vi skulle utforske byen.

Fem timer senere våknet vi fortumlet i sengene… Vi fant ut at mat var nødvendig, så vi ruslet ned i gata, fant noe Asiagreier og bestilte nudler. Etter at maten var fortært, dro vi tilbake og slo oss ned i baren. Her ble vi kjent med et par av folkene som den neste uken skulle bli våre beste venner!

Lørdagen startet bra. Vi ruslet rundt i byen. Prøvde oss på litt shopping (ENDELIG!!!) og ramla etter hvert innom et skikkelig afrikansk marked. På veien tilbake til hostellet måtte vi ta en pust i bakken, og satte oss på et random gjerde. I løpet av stunden vi satt der, ble vi forbikjørt av sikker 5 ulike brudefølger, og plutselig la vi merke til at rett bak oss var det en stor kirke. På trappa sto det tre stressa brudepiker og en brudgom. Heyhey, lukter det bryllup??

Vi sneik oss inn i kirka, og fikk jammen med oss hele seremonien. Vakkert…

Etterpå fant vi ut at vi måtte spise litt. Jepp, MAT! ;)

Når kvelden kom, var vi helt utslitt, så vi satt oss godt til rette i sofaen, bestilte pizza og gjorde oss klar for en helaften med Hangover part 2. Halvvegs ut i filmen ble vi derimot forstyrra. Richard, kveldsvakten på hostellet var pratesyk. Han kom inn på stua og begynte å snakke om hvor håpløse alle som jobbet på dagtid var. Men nå, nå var det han som var Captain of this ship. This is my boat now! And if you girls need anything, you just let me know, cuz this is my boat now! Don`t you listen to the other guys that is here during the day, this is my territorium now!

Vi prøvde å se på filmen, men Capteinen hadde mye på hjertet. Han ville så gjerne henge med oss, og han kunne gjerne kjøre oss rundt i byen en dag viss vi hadde lyst. Vi måtte bare betale bensinpenger, resten skulle han stå for. Men ikke i morgen, fordi da måtte han jobbe...eller dagen etter...egentlig så måtte han sjekke avtaleboka si... Uansett så legger vi ved et aldri så lite bilde av kapteinen til ære for alle våre trofaste lesere! THIS IS MY SHIP NOW!

Neste dag var det tid for å bite i det sure eplet, og dra på seg turistbuksene, vi skulle busse rundt i byen! Vi fant frem til busstoppen, tok noen turistbilder før vi hoppet på.

Første stoppested var Bird World. Guiden spurte om noen ville av for å se på fugler og aper. Vi sa ja. Vi gikk av bussen, bussen kjørte videre, og da oppdaga vi skiltet der det sto at vi måtte betale i dyre dommer for å se på fuglene. Vi fant ut at vi bare kunne se over gjerdet, så vi tok et par sunnmørske bilder av alle endene (!!!) og bestemte oss for å droppet vi hele greia, satte oss i busskuret og spilte kort mens vi ventet på neste buss…

Neste stopp var Mariners Warf, et lokalt fiskemarked. Her hoppa vi av bussen og traska rundt. Vi kjøpte postkort (SENDT!!!!), kikka oss litt rundt, pruta på markedet (Karoline er svæært fornøyd med fangsten!!), før vi endte opp inne i en restaurant, for å SPISE fersk fisk.

Karoline fant drømmebilen!!

Nå hadde plutselig tiden flydd av gårde, så vi hoppet på bussen igjen, og denne gangen måtte vi bli sittende, fordi nå var dagen over og dette var siste bussen…. Vi kikka over kanten på alle de fantastiske stedene vi ikke fikk gått av på, og ergra oss litt over det…

Vel tilbake på hostellet fikk vi beskjed om at gjengen skulle på Rafikis (!!) for å spise middag og drikke øl. Gjengen besto av vi 5 som for tiden delte rom, med unntaket av Silent Bob, som vi ikke aner hva egentlig heter, fordi han er stum som en østers. Liam, 30år fra London, Jocelyn, 31 år fra San Francisco, Mari…ett-eller-annet, alder usikker, familie fra Irland, hun selv fra London og Luise, 19, fra vet ikke… I tillegg var det tre eldre herremenn fra Frankrike som gjerne ville være med. En av de, ville også gjerne «voulez-vous couchez avec moi<?» med Clara, og kunne ikke forstå hvorfor hun sa nei til han «im Frrrench…??». I løpet av kvelden, etter 7 fantastiske pizzaer (med banan!!!) og uvisst nummer øl, tequilashots (igjen….) og jägerbombs (igjen…),  var han blitt så bitter på Clara at han kalte henne for en Dwarf! Dette gikk så hardt inn på Clara, at Karoline, Liam og Marieddeafefsnbj måtte trå til med støttende ord og en ekstra tequilashot. «No, no, you are not a dwarf, just a tiny person…”

Karoline og Jocelyn i fint driv på gulvet

Clara prøver å forevige et øyeblikk med lokale helter på puben

Supre fotograferingsevner....

I`m NOT a dwarf!! I`m not a dwarf.........

Godt ut i de sene nattetimer bestemte  Clara seg for at hun måtte gå på matjakt, så hun forlot åstedet mens Karoline kom slentrende etter sammen med resten av gjengen, og så hang vi i baren på hostellet. Clara hadde selvsagt ikke funnet noe mat, og ble skikkelig fornærma når hun fant ut at Liam og Jocelyn hadde vært på McDonalds uten henne! Til alt hell var det en tysker i baren og han hadde en pose med kjeks og bananer på rommet sitt. Han gikk å henta sakene, og Clara var overlykkelig over 2 tørre Mariekjeks og en banan. Karoline på den andre siden, fikk seg en god latter sammen med tyskeren og Liam... ;)

Neste morgen veltet vi ut av sengen og tassa ned i stua og hang med resten av beboerne. Faktisk var alle på hostellet dårlige, bortsett fra tyskeren Nick fordi han "allways bring a bottle of water to the bar", lucky bastard. Etter en del syting og selvmedliding sammen med resten, tok vi oss selv i nakken og gikk ned til Waterfront. I dag skulle vi nemlig ta turen til Robben Island.

Den relativt lange båtturen på urolig vann var ikke akkurat kjærkommen på en dag som denne, men vi kom da oss over til øya og gjorde oss klare. Her skulle vi bli vist rundt av en tidligere politisk fange, noe vi begge syntes var veldig spennende!

På vei av båten...

Superturistpose!

Best i klassen! Fremst på ekskursjonsrunden :D

Toalett inne i fengselet...

Cellen til Nelson Mandela. Tidligere har man kunnet få gå inn i selve cellen, pga en idiot av en turist (sikkert svensk...) som stjal ei skei (!!!!) er det dessverre ikke lenger lov...

Jama, tidligere politisk fange på Robben Island, forteller om hvordan det var å bli holdt til fange her

Turistbilde

Etter et par timer på øya dro vi tilbake til land. Heller ikke nå var bølgene kjærkomne, men vi kom oss trygt tilbake til Cape Town med mageinnholdet i behold (men bare såvidt...). Vi ruslet litt rundt på Waterfront for å se på resten av "must see touristy stuff", som waterfront clock tower. Sinnsykt famous, hvorfor vet vi ikke, meeeeen, been there, done that!

Coca Cola mannen.....

Etter en stund ble vi dritlei av å være ûberturister, så vi gikk tilbake til hostellet med planer om å bestille pizza og ligge på sofaen.

Dessverre ble det ikke sånn. Mariheid (??!?!?!) Evan og Liam ville ha oss med på Mama Africa, en restaurant som serverte litt andre typer kjøtt enn nordmenn er vandt til. Dette kunne vi selvsagt ikke si nei til, så vi joina.

Karoline tok et bilde der ingen så bra ut, så det måtte vi selvsagt legge ut her på bloggen ;)

Clara tok et bilde der Karoline så dritbra ut, så det måtte vi legge ut på bloggen!

Karoline spiste Springbuck, Mariheidadh kudu, Clara forsøkte seg på struts (som viste seg å være annerledes enn kylling, og svært langt fra ikke-rødt kjøtt...), Liam herma etter Clara og Evan drakk øl...

Etter et fantastisk måltid dro vi videre til en lokal pub. Her var det stand-up show, og av en eller annen grunn, greide Liam å lure i oss et par pils. I denne baren kunne de også tilby noe så fælt som STRAWBERRY TEQUILA. Vi var dumme nok til å si ja....

De hadde forøvrig også BUBBLEGUM TEQUILA. Heller ingen god idè.... Vi bare nevner det.... Og Liam ville være "gentleman" og spanderte både en og to Caramel Vodka shots på oss søte små... Noe som etter hvert gjorde utslag... Karoline ble i godt humør, Evan bommet på dører, Liam ble rød i toppen og Clara ble dårlig... Mariehdajfg som dro hjem etter middagen, mente bastant at alt var Liams feil, og at han selvfølgelig burde forstå at "one caramel vodka shot is like 4 for a dwarf..."....

Kvelden ble dermed avsluttet, senger ble funnet og søvnen fikk overta...