CUBA!

Etter en lang og relativt strabasiøs reise, kom vi oss endelig til første stoppested, Havana, Cuba (vel og merke etter diverse "tilfeldige" passkontroller og merkelige spørsmål ved en hver anledning, tykke sidekammerater på flyene, smuglervin i håndbagasjen og en heller skummel taxitur fra flyplassen).

 Med adressen til overnattingsstedet og bestillingsbekreftelsen i hånden,  var vi klare for en god seng etter 22 timer på reisefot. Så enkelt skulle det dog ikke vise seg å være. Residensen hadde ikke mottat vår bestilling, så vi ble, etter mye om og men, sendt videre til en et nytt overnattingssted. Fruen i huset kunne ikke et kløyva ord på engelsk, og vi ikke noe annet enn "cervesa" på spansk, så det gikk i kroppsspråk og skjeve smil. Vi fikk oss etter hvert et rom, og litt senere kom mannen i huset hjem. Han hadde lært seg noen engelske fraser, og etter hvert følte vi oss godt mottatt og velkomne.

Middagen ble servert, og til begges store glede fikk vi fisk. MASSE fisk. Shitloads med fisk faktisk. Vi trykka i oss så godt vi kunne, og pressa innpå litt mer. Mamma har selvsagt prenta inn at det er uhøflig å ikke spise opp maten sin, så vi trykte inn enda litt til. Etter hvert var vi så stinne og mette at vi ikke ante hvor vi skulle gjøre av oss, til tross for at tallerkene ennå så mer enn halvfulle ut. Vi innså at vi ikke hadde sjangs i havet, og rydda av bordet, og tusla til sengs.

5.januar

Dag en starta på en noe voldsom måte. Lassaro, som er stedets eier, kom busende inn på rommet og romsterte på badet, mens vi satt fortumla i senga og lurte på hva galt vi hadde gjort denne gangen.... Det er nemlig sånn her, at dersom man ikke trykker ned en propp i dassens "topplokk", tømmer hele vanntanken i huset seg. Flott. Han tok det heldigvis noen lunde med fatning, og etter hvert fikk vi beskjed om at frokosten var klar. Bordet sto dekket, og igjen fikk vi servert mat. MASSE mat. Shitloads med mat faktisk... Så vi gjentok kveldens prosedyre, og trykka innpå så godt vi kunne.

Litt senere kom kompisen til Lassaro, Ibrahim. Han er engelsk professor (not so much. Det skulle vise seg at han egentlig er arbeidsløs og tidligere har solgt maleri på gata, jobbet på tobakkfabrikk, som selvlært revisor og lest seg opp på engelsk på biblioteker, likevel må det sies at han er en fantastisk fyr som vi har mye å takke for! Til tross for at han var i overkant begeistra for norske turisterst bakender...). Han hadde tilbytt seg å ta oss med rundt i byen. Det gjorde han til de grader! Vi traska rundt og så alt Havana har å by på. Gamle, kule biler (vi fikk sitte på!!!),

 museer, barer, cigarfabrikker, kafeer, barer, kirker, fort, barer, statuer, hoteller og la oss for all del ikke glemme barene. Ibrahim ordnet billige priser både her og der, og han ble så begeistra for oss at han til og med kjøpte gaver til oss. Ekte cubanske cigarer! De måtte selvsagt prøves ut (neida, mamma), sammen med byens beste øl (neeeida, mamma).

Etter et par timer i byen, tok Ibrahim oss med til den delen av byen som tidligere ble drevet av mafiaen. Her skulle vi spise mat, noe vi gledde oss veldig til. Ibrahim visste om et bra sted, men dessverre var det fullt, så vi gikk videre til valg nr to - kjent for å være billig men med fantastisk mat. Dette stedet skulle dog vise seg å få alle andre cheezy serveringssteder til å se ut som Bagatelle, men høflige som vi er, satte vi oss fint ned. Ibrahim bestilte mat. MASSE mat. Shotloads med mat faktisk. Vi fikk stekt ris, mer stekt ris med bønner og en lunka, tørr svinesteik. Clara angra bittert på at hun ikke dro muslimtrikset, mens Karoline prøvde så godt hun kunne å ikke gråte. Vi greide ikke spise opp alt, men heldivis ordna Ibrahim det slik at vi fikk med oss restene i en liten boks til senere..... (PS: Takk til pappaClara for desinfiserene wiskey, den kom godt med).

 

Stappmette og trøtte dro vi videre. Ibrahim ville vise oss et fantastisk flott mafiahotell. Kjempeflott, det må sies, og tilfeldigvis ble det holdt bryllup der. Vi fikk med oss hele seremonien, i tillegg til en spørrerunde der Ibrahim lurte på om vi selv kunne tenke oss å bli gift. Vi utvekslet blikk, og svarte i kor at begge hadde FANTASTISKE kjærster hjemme og skulle gifte oss til sommeren. Anyone up for it?! ;)

Vel hjemme fikk vi vite at det skulle komme to, unge, flotte brasilianske menn på middag som vi bare MÅTTE møte. Vi smilte pent, rygga baklengs inn på rommet og barikerte døren. Over og ut!