Brasil, Rio de Janeiro, Cabo Frio og Bùzios

Endelig er vi kommet til Brasil. Vi landa i gryotta og ble plukket opp på flyplassen av Eduardo i rånebilen hans. På veien til hostellet var han så snill at han tok et par omveier for å vise oss rundt i byen, og det får en si, Rio de Janeiro er sannelig noe for seg selv! Byen er relativt skitten og grå, men med utolig vakre strender og palmer rundt om kring som pynter opp. Vi gleder oss veldig til å utforske down town mer når vi kommer tilbake litt senere. Nå skulle vi nemlig bo et par dager litt utenfor selve byen, på en strand som het Macabena beach. Her tok vi inn på Surf n Stay.

Tilfeldigvis skulle vi faktisk dele rom med Eduardo, noe vi etter hvert satte stor pris på. Han er en kjernekar som har tatt oss med både hit og dit i kjærra si. Vi har tilbragt dagene på stranda i ekstrem varme, Karoline har gått fra hvit til rød (au) til brun,

 mens Clara har jobba hardt for å unngå sola (umulig)

Etter hvert gav vi opp å oppholde oss i sola, og trakk oss tilbake til hostellet. Her møtte vi på Eduardo igjen, som ville ha oss med på butikken. Vi ble med, og når vi kom tilbake laga vi en fantastisk middag.

Neste dag var været litt mildere. Vi tok en tur på stranda, som faktisk var mulig å overleve i dag. Snakka med Karl (ire) og Tico (Belgier) som etter hvert fikk dratt oss med på en lokal matopplevelse. Vi kom til et slags gatekjøkken i FAVELAEN hvor du forsynte deg av det du måtte ønske av tilbehør før du fikk slengt nygrilla kjøtt oppå fatet. Litt halvskeptiske inntok vi maten, som viste seg å smake godt. Vi konkluderte med at vi atter en gang kunne klassifisere oss som lokkiser, og var godt fornøyde. Siden vi blir anbefalt å legge igjen alt av verdisaker når vi forlater "hjemmet", har vi dessverre ingen bilder av happeningen.

På kvelden var det tid for sosialisering i hagen. Sammen med storparten av beboerne koste vi oss med et par pils og god stemining. Reiseerfaringer ble utvekslet, gode hostorier ble fortalt og friend requests ble sendt på boka.

Fredag våknet vi til noe vi trodde vi skulle slippe unna: regn. Enorme mengder regn! Det høljet ned, gatene svømte over og planene om gateparty i Lapa ble avlyst (utsatt!). I stedenfor dro vi på butikken med Eduardo, som foreslo at vi skulle bake sjokoladekake og se film. Clara følte seg litt crazy og spurte om hun kunne få kjøre, og til vår store overraskelse sa Eduardo ja. Med hjertet i halsen og en puls uten like satte hun seg bak rattet, mens Karoline folda hendene i baksetet.

  Utrolig nok kom vi helskinnet både frem og tilbake, og Eduardo var mektig imponert "you are a good driver! But you can drive faster, there is no controll here...". Vi dusja og ikledde oss koseklærne, mens Eduardo mekka kake på kjøkkenet.

Pizza ble bestilt fra nabobygget og levert på døra (!!), City of God ble satt i spilleren, og sofaen ble kveldens midtpunkt. Etter filmen bestemte vi oss for å holde gjengen som satt utenfor med selskap en liten stund. En liten stund ble til halve natta, før vi innså at det var lurest å innta sengen siden vi skulle dra videre neste dag.

Lørdagen ble ikke som planlagt. Morgenen kom så alt for fort, så avreise til Cabo Frio ble mildt sagt utsatt. Vi spiste frokost, dusja, pakka, lå i hengekøyene og slappa av før vi endelig fikk ræva i gir. Taxi ble bestilt, og vi fikk etter litt om og men forklart at vi skulle til Rodevario busstasjon. R først i et ord blir her nede uttalt som H og inne i et ord som gj, noe som betydde at to nordmenn som skal til RRRRRRodevario har problemer med å komme til Hodevagjio. Likevel kom vi oss faktisk frem, etter å ha passert en enorm fotballstadion, Engenhâo, og vi ble enda litt mer gira på fotballkampen vi skal på neste helg!!

På busstasjonen skulle vi finne luka til 1001, fant den, fikk forklart at vi skulle ha to billetter til Cabo Frio, fant bussen og satte oss ned. Og for en herligdom! Bussen hadde store seter som vi kunne legge bak, god benplass og AC som ikke jobbet for å fryse oss til is!

Tre timer senere planta vi bena i Cabo Frio, sendte melding til vår foreløbig ukjente venn, Erik, som Hermund hadde satt oss i kontakt med. Ble enige om at vi skulle møtes etter (hans) jobb, så vi kom oss til hotellet. Denne helga hadde vi spandert på oss en luksusweekend, og gledde oss ihjel til hotellrom, eget bad og ikke minst svømmebasseng i hagen. Ut i fra hotellets hjemmeside så dette ut som en drøm!

Sannheten, derimot, skulle vise seg å være not so much....

..........
Etter en kjapp dusj og utpakking, kom Erik for å møte oss. Han skulle vise seg å være en kjernekar, og vi vil herved sende en stor takkeklem til Hermund som fiksa dette for oss! Erik viste oss rundt i byen og etter et bedre måltid gjorde vi oss klare for å feire Erik som hadde bursdag dagen før. Han hadde forklart oss veien til leiligheten sin godt, så selvsagt gikk vi oss vill. Selvsagt hølja det også ned,

men etter et par forsøk og litt stotring på "portugisisk" av typen "playa??" kom vi oss endelig frem. Her fikk vi hilse på Kristian og Julia, som også kommer fra Norge og jobber for Active Education her nede, samt to brasilianere. Vi hadde en super kveld sammen med disse. Etter et koselig fors gikk vi inn i byen for å sjekke livet der. Vi besøkte et par barer og igjen fant vi ut at tequila er mye billigere på tur enn i Norge! ;)

Kvelden ble avsluttet på en koselig liten uterestaurant, før vi skilte lag og hoppa hjem i sølepytter og klatra i vegger.

Dagen der på ble virkelig dagen-der-på. Regnet gjorde sitt for å holde oss inne, så vi tilbragte dagen i senga med diverse filmer, før vi turte oss en tur ut i regnet på jakt etter mat. Det skulle vise seg at det meste er stengt på søndager også her til lands, men etter gjenntatte forsøk på å gjøre oss forstått, ble vi sendt til en restaurant hvor vi febrilsk prøvde å forklare at vi ville ha T-A-K-E A-W-AAAA-Y! Vi returnerte klissbløte til hotellet, og snurra i gang Løvenes Konge. TIPP TOPP TOMMEL OPP!

Mandagen rusla vi rundt i byen, Clara gikk til frisøren (og har aldri vært så redd før i hele sitt liv! Dama snakka i telefon mens hun fauk over håret med ei skummel saks, etter opplevelsen var en drink svært kjærkommen!), Karoline fikk shoppa litt og vi prøvde oss på nok et måltid. På denne restauranten kunne ingen et kløyva ord på engelsk, men de mannlige servitørene sirkulerte rundt oss som haier. Opp til 4 mannfolk sto rundt oss til en hver tid, og vi fikk etter litt styr bestilt middag. Også under måltidet ble vi holdt under oppsyn, så vi kasta i oss maten og hasta avgårde så fort vi kunne.

Deretter tok vi oss en tur bort til Erik igjen for å hente gjenglemte saker samt å ta farvell, før vi praia en taxi. Taxituren er dog en helt annen historie. Sjåføren, som selvsagt ikke kunne et ord på engelsk, visste heller ikke hvor vi skulle. Vi kjørte rundt i OG UTENFOR byen, kom til feil hostel, så da han kjørte opp på fortauet for å spørre etter veien hørte vi en veldig lite fin lyd "skrææætsj BOM". Noe i understellet hadde gått til helvete, sjåføren krøp under bilen, trygte noe inn igjen, før han satte seg inn i bilen, snudde seg mot oss og sa "no problema" og vi skrangla videre. Når vi sier skrangla, så mener vi skrangler. Bilen tok ned i veien hele resten av turen, og vi har litt dårlig samvittighet for å ha dratt han med på denne ferden... Endelig var vi fremme i Bùzios, som visstnok skal være et ferieparadis uten like med noen av verdens vakreste strender.
Heldigvis drøsser regnet ned også her, så vi koser oss inne i stua sammen med husets kattunge... :) I morgen drar vi tilbake til Rio de Janeiro, og satser alt på at regnet har gitt seg der, nå er vi nemlig svært klare for Suger loaf Mountain, Jesusstatuen, sightseen, gateparty og fotballkamp!